Jeg har fått meg en liten venn:)

I blant så skjer ting litt uten at det egentlig er meningen, noen ganger er det positivt og andre ganger er det negativt...Det som skjedde meg kan vel ikke akkurat kalles negativt, men litt utenom planene var det ihvertfall.
Både jeg og guttungen ønsket oss katt, og plana var å skaffe oss det nå i høst, men etterhvert som fremtidsplanene våre har forandret seg så fant jeg ut at det kanskje var bedre å utsette anskaffelse av en liten pus..
 Vi har flere ganger hatt besøk av ei hokatte som har  fått unger på låven vår eller så har hun kommet flyttende med ungene etter at de har vært født. Men hver gang har hun tatt med seg ungene og flyttet igjen så fort vi har oppdaget dem. Untatt en gang når hun som eier katta kom og hentet dem.
Jeg kom over katta på låven i høst og fant etterhvert ut at hun hadde 2 små kattunger. Det begynnte å bli kaldt og katta var totalt utmagret så samvittigheten min sa at de måtte få mat. Selvfølgelig dumt siden den da blir værende, men men........Kattungene ble etterhvert så store at de kunne klare seg selv da min bedre halvdel kom over kattemora og den ene kattungen nedenfor gården vår, da var det tydelig at katta var på flyttefot med ungene igjen.
 Jeg ruslet en tur opp på låven den kveldne for å se, men der var det tomt så jeg regnet med at nå var de borte (til katta skulle ha neste kull med kattunger...sukk)

 Det kom en skikkelig kuldeperiode her og det var -24 flere netter på rad, det gikk 4-5 dager før jeg tilfeldigvis skulle opp på låven og hente halm til småkalvene en kveld og når jeg kom opp trappa så ble jeg møtt av en sulten og kald liten kattepus som hadde blitt forlatt av mamman sin og blitt igjen alene når hun og den andre ungen dro.....Kattungen var jo selvfølgelig livredd, da den ikke har hatt noe som helst kontakt med mennesker (anna enn at den har sett meg gi mora mat) men så sulten at han var helt forstyrret stakkar...
Den fikk selvfølgelig mat og noe varmt å ligge på. Jeg hadde bestemt meg for å prøve å fange den, men det var ikke lett på en diger låve med tusenvis av gjemmeplasser. Så den fikk mat og jeg håpet den klarte seg, selv om det var -24.

Det gikk noen dager og pluttselig en dag møtte jeg mammapusen på låven, hurra tenkte jeg, nå kommer hun for å hente den siste ungen og!!..Den var jo overlykkelig over å få igjen mamman sin, men da oppdaget jeg at hun ville ikke ha noe med den å gjøre. Hun fløy på den og gav den rett og slett juling????
Jeg skjønnte lite av katta sin oppførsel, men klarte faktisk å få kattungen inn i et bur.....og enda mens ungen var i buret så satte katta seg oppå og knurret mot den!!

 Jeg dreit nå i kattemora og tok med meg kattungen på fjøsbadet, der jeg hadde den i noen dager til den ble så tam at jeg fikk klappe den, da ble den med inn i huset og har fått boplass i stua:)
Den er fortsatt skeptisk, men den blir tammere og tammere for hver dag, og siden det er en gutt, har den fått navnet Tarzan:) Så nå er det slutt på å sitte på låven og fryse..nå løper han rundt på stua, roter jorda ut av blomsterpottene, river ned duker og ligger på fange mitt og sover....Og den driver til stadighet og "sikter" seg inn på halene til hundene, men foreløpig har han ikke våget......foreløpig.

Kommer kattemora tilbake flere ganger for å få unger eller med unger som den allerede har fått blir eieren varslet om at katta og ungene blir avlivet om hun ikke kommer og henter dem. Vi kan ikke ha andre folks katter flyende her med kattunger. Eieren ble varslet om det siste kullet som kom og, men hun kom aldri. ....Heldig for meg som endelig fikk kattunge, men synd for katta og den andre ungen...om den lever!!