Oter.

Jeg og guttungen tok en liten sykkeltur opp til stedet der det har vært bever her en kveld. Vi var litt tidlig ute og sola var fortsatt ikke gått ned så vi ruslet et stykke videre mens vi ventet på at det ble litt mørkere. Vi ruslet tilbake og satt oss ned for å vente etterhvert, men ingen tegn til bever.. vi ventet lenge og vel, men det var bom stille. Så vi begynnte å vurdere å sykle hjemover igjen, kaldt begynnte det og å bli.
Pluttselig ble det et forferdelig leven på 4-5 måker, de fløy rundt, skrek og stupte ned på noe.

 Og ikke mange sekundene etter dukket en lang slank kar opp på den andre siden av den vesle bukta.
Tror han syns måkene ble litt for mye, for han vimset litt hit og dit før han elegant "skled" ned mot vannkanten, stoppet opp litt og kikket på oss som satt på den andre siden, før han elegant forsvant ned i vannet.

Like etterpå kom han opp igjen litt lenger ned, men måkene så han enda en gang og begynnte et håpløst bråk. Oteren dro samme vei tilbake som han kom...og forsvant muligens ned i vannet på den andre siden av ei lita halvøy. Måkene ble ihvertfall stille og guttungen sto igjen med et fornøyd smil og gledet seg til å komme på skolen dagen etter og fortelle klassen hva han hadde sett. At vi ikke så bever hadde ingenting å si...ikke for min del heller:)