Den fantastiske moskusen!

 Disse utrolige dyrene trenger vel ikke så mye beskrivelse, og at jeg er fasinert av både dem og naturen på Dovre er noe alle som kjenner meg vet.
Onsdag denne uka skulle jeg og venninne Berit igjen ta turen opp til Dovre for å ta bilder. Det var den tredje turen denne høsten.
Vi hadde 5 turer oppå der i fjor høst og vi opplevde moskus på hver tur og det samme har skjedd i år, noen kaller det griseflaks, mens vi mener at alle som er i områdene oppå er kan se moskusen bare de vet hva de skal se etter, for det er IKKE enkelt å se dem.

Den digre oksen under her sto godt kamuflert så ikke rart om folk ikke får øye på dem og pluttselig står rett forran en hissig moskus

.

Han under her lå ved veien opp til Tverrfjellet, en rolig kar som ikke brydde seg så mye om folket som sto og glante på han. Han reiste seg bare en gang...snudde seg...og la seg ned igjen!!

Pelsen på disse dyra er helt utrolig..

 

De to over her, hadde slått seg godt tilrette på denne knausen og tok livet voldsomt med ro...Der og var det bare å  reise seg, titte litt rundt og så legge seg ned igjen.

 Han under her var den første vi så når vi kom opp på Dovre fra Drivdalen, desverre hadde han kommet seg over jernbanen og gikk mellom den og E6en....håper virkelig han klarte å komme seg tilbake over jernbanen uten å bli påkjørt.

Selvfølgelig stoppet det flere bilder og folk begynnte å ta bilder, de fleste var fornuftige og holdt seg på veien, i god avstand fra moskusen (noen en og SKAL gjøre) men så kommer disse "tullingene" da....som tydeligvis ikke aner hva de driver på med og legger avgårde bortover mot moskusene for å få best mulig bilder!! Vi sto og så på denne idioten under her som gikk nærmere og nærmere, moskusen var en rolig kar og gikk unna når han syns fotografen var nære nok, men hva hjalp det når han bare gikk etter??
Folk som sto utenfor sikkerhetssonen ropte og prøvde å få fyren til å komme tilbake, men for døve ører, det verste var at han hadde en unge med seg og, men denne sto heldigvis lengre bak.

Moskusen begynnte å bli lei etterhvert og stillte seg pluttselig opp rett imot fotografen og sto der og stirret på han ei stund, det var tydelig at han begynnte å bli irritert...fotografen tok heldigvis hintet og trakk seg tilbake. Å utfordre moskusen sånn er etter min mening bare tull og idioti, det går an å få fine bilder uten å drive på sånn, men enkelte går jo over stokk og stein for det perfekte bilde.

For vår del, var dette en fantastisk tur, med naturopplevelser på rekke og rad, håper det klaffer sånn at vi får tatt enda en tur før vinteren kommer..Tok en del landskapsbilder og, men de får komme i et eget innlegg...dette var til moskusen!!

De sist bildene her ble ikke helt bra da det var sol og hvitbalansen levde sitt eget liv...pluss at vi sto et godt stykke unna så de er kraftig forstørret.