En rolig rusletur langs elva...

Enkelte turer ender opp med å bli noe helt annet enn det som egentlig var planen...for oss som går med kamera i armene og speider etter noe å ta bilder av er vi godt kjent med at det innimellom ikke dukker opp noe som helst å ta bilde av, ihvertfall ikke av levende vesen:)
Når vi la ut på en liten gåtur langs elva i 7 minus og skikkelig finvær  hadde vi bare planer om å se etter om beverne vi så der i fjor var der i år. Ved beverhytta så vi tydelige tegn på at noe hadde foregått der for ei stund siden, men nå var det rolig. Regner med at de holder seg under vann nå som det er såpass kaldt i været. 
Fossekallen var ved elva som vanlig og drev på med sitt. Dukking etter mat er ikke noe problem for den karen selv i mange minus og isvann i elva:)

Vi ruslet videre langs elva og så såvidt i 2 rådyr et stykke fremfor oss på veien, men ingen av oss rakk å få tatt bilde før de var forsvunnet igjen. Da vi etterhvert snudde fikk vi pluttselig øye på en liten rundt "ball" som satt på strømledningen til jernbanen (en gammel museumsjernbane som bare er i drift på sommeren) Vi knipset avgårde og nærmet oss forsiktig. Vi så etterhvert at det var ei lita ugle, helt stille satt den der og tittet rundt seg:)
Jeg trodde ikke det fantes så små ugler, men det gjør det tydeligvis, og etter at Berit har studert fugleboka fant hun ut at det er en spurveugle. Jeg er temmelig ukjent med ugler så dette var en trivelig opplevelse.

Mens vi gikk der og tittet i alle retninger etter mer å ta bilder av, fløy en ørn høyt over hodene våre. Vi ble passe irriterte på oss selv fordi vi ikke hadde snudd oss og sett den tidligere, men vi var fornøyde med at vi faktisk hadde sett ørn på turen.
 Vi begynte å nærme oss slutten på turen og det var ikke lange biten frem til bilen da vi merket  bevegelse bak noen trær et stykke lenger frem og pluttselig lettet en diger ørn og fløy over elva......like etterpå lettet nr 2...det var nesten så vi begge mistet pusten, over disse vakre fuglene. 

Og gleden var stor når vi så at de faktisk satte seg i et par tretopper litt lenger unna. De to bildene under her, ble litt uklare i og med at jeg har forstørret dem en del, men jeg er uansett kjempefornøyd.

Den ene av dem tok en "æresrunde" over oss før den fløy opp i et tre såpass langt unna at vi ikke hadde noen mulighet til å få tatt bilder av den.

Nokså uklart dette bildet og, men ikke greit å kombinere overaskelsen og fasinasjonen over disse utrolig fantastiske og majestetiske fuglene med ei stødig hånd på objektivet:) Nå vet vi uansett at de befinner seg i området etter å ha sett dem flere ganger...så det blir nok flere turer langs elva fremover i håp om å få sett mer ørn.